Formålet med stedsnavnloven er uttrykt i lovens § 1 første ledd:
Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.
Stedsnavn er språklige kulturminner som har krav på vern på samme måte som for eksempel gamle bygninger og gjenstander. I forarbeidene til loven fremheves det at det ikke er én bestemt skrivemåte som er avgjørende for navnets verdi som kulturminne, eller at skrivemåten bygger på en bestemt uttale. Derimot er det det språkhistoriske, kulturhistoriske og bosetningshistoriske aspektet ved stedsnavnene våre som kaster lys over tidligere tiders liv og virke. Selv om uttalen varierer, er stedsnavnene i de fleste tilfellene satt sammen av vanlige ord. Den skrivemåten navnene får, skal derfor ikke skygge over meningsinnholdet.
Stedsnavn er adresser eller veivisere som hjelper oss med å orientere oss i omverdenen. På samme måte som personnavn hjelper oss med å skille mennesker fra hverandre, hjelper stedsnavnene oss med å skille steder fra hverandre. Det er derfor viktig at et stedsnavn har én og samme skrivemåte for eksempel på kart, skilt og i adressebøker, slik at det ikke oppstår forvirring. Det er også viktig at skrivemåten er slik at folk flest ikke har problemer med å skrive og uttale navnet.
Publisert: juli 2011