Den nye reviderte lov om stadnamn har nå trådt i kraft (fra 01.08.06). Ei av endringene i den nye lova er at Statens navnekonsulenter fra nå av gir ei tilråding i navnesaker istedenfor to. Før Statens navnekonsulenter skal vurdere saken, skal navna ha vært på høring i kommunen. Men navnekonsulentene kan selvsagt fortsatt komme med råd om skrivemåten, eller med ei uformell foreløpig tilråding tildigere i saksgangen ved behov.
Denne endringa gjelder imidlertid ikke samiske og kvenske navn. Den samiske og den kvenske navnekonsulenttjenesten skal fortsatt gi både foreløpig og endelig tilråding i navnesaker.
Ei anna viktig endring er at Statens kartverk nå får vedtaksmyndighet på vegne av alle statlige etater. Som før skal de ulike etatene selv bestemme navn på anlegg o.l., men det er Kartverket som skal vedta skrivemåten av navnet. Vedtaksorganet i navnesaker får ansvaret for å styre saka. For de sakene som Statens kartverk er vedtaksorgan for, er det Kartverket som nå skal sende saken på høring til kommunen, og som innhenter tilråding om skrivemåte fra Statens navnekonsulenter.
For kommunens del vil det kanskje forenkle høringsprosessen at det nå åpnes for å kunngjøre høringa i minst to aviser som er "alminneleg lesne på staden, eller gjerast kjend på annan høveleg måte". Tidligere har kommunen måttet sende høringa direkte til alle de lokale organisasjonene som har hatt høringsrett. Men navnesaker som gjelder bruksnavn skal fortsatt sendes direkte til brukseier (i saker som gjelder hans/hennes bruksnavn). Saker som gjelder kvenske og samiske navn skal også sendes til lokale organisasjoner med særleg tilknytning til saka. I tillegg skal disse sakene også kunngjøres i minst to aviser, eller på annen høvelig måte.
Når kommunen kunngjør høringa er det viktig at det kommer tydelig fram hvem som har høringsrett (blant annet lokale organisasjoner med særlig tilknytning til navna, og brukseiere for sitt navn), og at det opplyses om hvor en kan få sakspapirer og høringsfrist. Før vedtak gjøres skal alle navn (også adressenavn) ha vært på høring, og Statens navnekonsulenter skal ha gitt si tilråding i saka.
Bakgrunnen for mange av endringene i lov om stadnamn er å forenkle saksbehandlinga i navnesaker.
Den nye lov om stadnamn har også fått med en formålsparagraf som stadfester at et viktig formål med lova er å ta vare på stedsnavna som kulturminne: "Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna."
Seinere i lovteksten, under § 3. Namnevern og namnsetjing står det også: "Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det." Dette gir de tradisjonelle og nedarva stedsnavna på et sted økt vern.
Formålsparagrafen slår også fast at samiske og kvenske stedsnavn skal taes vare på: "Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar."
Forskriftene til lov om stadnamn har også vært på høring i år, og nye forskrifter vil være på plass om kort tid. Fram til da vil de gamle forskriftene fortsatt gjelde. Den nye lova vil snart legges ut på denne sida. Foreløpig er lova å finne på lovdata.no: Revidert lov om stadnamn fra 01.08.06 (21.08.06.)