Vi snakker brett

Fra bård til brett?
Bord (uttalt bór) er det norske ordet for trestykker som er tynnere enn planker. Snowboard kunne altså for så vidt godt ha hett snøbord på norsk, og skateboard rullebord! Imidlertid er det et beslektet ord, brett (opprinnelig fra lavtysk), som har fått æren av å avløse board i ord som rullebrett, snøbrett og seilbrett. Selv om vi i avløseravdelingen helst lar oss imponere av brettsport på trygg avstand, vil vi prøve å si noe om norske alternativ til de engelske glosene. Men vi trenger hjelp fra brettbrukere som ønsker å legge like mye ... eh ... brett på språket som på sporten.

Noen brett-ord – særlig brettsport – har slått igjennom, selv om de engelske ordene ennå er langt mer utbredt. Siden mange vil mene at disse riktignok meget forseggjorte fjølene tross alt er en slags brett, virker det naturlig å kalle dem akkurat det, på samme måte som man gjerne kaller en spade en spade. Fornorskingen bård blir dermed mindre aktuell.

Men kan brett brukes over hele fjøla? Snøbrett, seilbrett og surfebrett er godt innarbeidet i visse miljøer, og alle skjønner hva et rullebrett er. Det bør imidlertid finnes tilhørende verb og verbalsubstantiver på -ing. Vi har allerede brettseiling til seilbrett og brettkjøring til snøbrett, men lista er ikke komplett.

Nederst i artikkelen er en liste over brettypene, aktivitetene og utøverbenevnelsene på norsk. Hvis noen med snøring vil samle engelske ord for undertyper av brett, tilhørende utstyr, stilarter og manøvrer, er vi takknemlige for det. Føy i så fall til kjente norske motstykker der det er mulig. Det er bare å brette opp ermene.

Skating og surfing
Det er trolig ikke noe rent språklig lyte ved "brett" som gjør at norske ord ikke har vunnet fram på disse feltene. Problemet ligger heller i det første leddet. For skating og surfing er jo livsstiler. Å snakke om rullebrett og seilbrett når man først definerer seg som ”surfer” eller ”skater”, kan virke uhensiktsmessig. Og skatebrett må være en kvasiløsning i manges øyne. Men selv om boarddommen rår, tar nok mange selverklærte skatere med seg ”brettet” og ikke ”bårdet” når de skal ut. 

Aktiviteten surfing ville nok ha hett noe slikt som brottrenn eller brimritt hvis den var blitt oppfunnet langs norskekysten i gamle dager. Men færingen var jo ikke akkurat surfesportens vogge. Ordet surfe fungerer vel greit og entydig på norsk selv om de fleste vel uttaler ordet med ø.(Merk at bølgebrett, som kunne ha vært treffende, er noe annet: en spesiell brettype innenfor kiting.)

Enn skating? Imponerende nok er de lange og tungvinte ordene rullebrettkjøring og rullebrettkjører i bruk i skrift. Brettrulling og å rulle brett er på sett og vis bedre alternativ, men er knapt i bruk. Hjuling og rulling har vi ikke observert, bortsett fra i skøytesammenheng. Og stå på brett brukes kanskje mest om vintersporten? Nøkkelen til det hele ligger nok i utøverbenevnelsen. Det hadde vært greit å kunne anbefale fornorskingen skeiter, men på grunn av norske rettskrivingsregler vil den systemrette uttalen /skjeiter/ klinge forstyrrende i underbevisstheten. (Både skøyte og nynorsk skeise – begge med j-uttale – har forresten kommet inn i norsk via engelsk skate i en tidligere omgang.)

Kiting og waking
Brettsportene ovenfor skulle være velkjente. To nyere greiner er kiteboarding og wakeboarding. De går ut på henholdsvis å bli dratt på ski eller sjøbrett av et dragelignende seil i lufta og å stå på brett etter båt. Problemet med formene kite /kait/ og særlig wake /weik/ er først og fremst forholdet til norsk rettskrivning. Men fornorskingen kait er faktisk på god vei til å etablere seg, og det er ikke noe i veien med den formen i seg selv. Man kan likevel innvende at kaiting rett og slett er å seile med noe som minner om en drage. Drageseiling er et godt ord, men langt. Det ville nok ha trengt drahjelp av seile drage, drageseiler og dragebrett for å hevde seg skikkelig som avløser. Det er dessuten et problem for nynorskvarianten drakesegling at en drake er en slags seilbåt. Noen dansker og svensker bruker henholdsvis dragesurfing og draksurfing. Dragseiling uten -e- ville kanskje vært et bedre utgangspunkt.

Brettflyging kunne ha vært et alternativ, men det er faktisk en annen aktivitet (skysurfing). Brettfyking er ledig.

Merk at skiseiling er innarbeidet for den nær beslektede aktiviteten kiteskiing/snowkiting. Drageski er også blitt nevnt i denne sammenhengen.

Om alt ovenfor skulle være plankekjøring, er det verre å håndtere wakeboard (for ikke å snakke om wakeskates, varianten uten bindinger) Ordet wake betyr ’kjølvann’, men kjølbrett kan ikke brukes, for det er en type seilbrett. Kjølvannsbrett er tungt. Båtbrett og trekkbrett er muligheter, men de er vanskelige å bygge videre på. Vannbrett har andre betydninger, men står godt til den beslektede aktiviteten vannski. Man kan også tenke seg noe med haling, helst ikke kjølhaling, men kanskje bretthaling og halebrett?

Eller vi kan se nærmere på ordet wake. Ordet waking minner mistenkelig om vaking, men betyr ikke riktig det samme, selv om begge aktivitetene foregår der luft og vann møtes. Å vake betyr både å ’flyte’ og ’å stikke/sprette opp i vannflaten’. Nå ligger vel ikke betydningene lenger fra hverandre enn at det ene begrepet kan tøyes over til det andre, men noen vil mene at det er misbruk av ord. Et alternativ er å bygge på det eksisterende ordet vòk/våk, som både betyr kjølvann og er i slekt med wake, men det er ikke så mange som har sans for bruk og gjenbruk av norske tradisjonsord. Fornorsking av skrivemåten er en siste mulighet, men hvem vil vel drive med veiking?

Islendingene ser ut til å ha løst problemet med sjøbrett (sjóbretti) om brett som beveger seg til vanns (særlig wakeboard) i tillegg til hjólabretti, snjóbretti, brimbretti, seglbretti og flugdreki for de andre. De skulle vel være noenlunde selvforklarende selv for nordmenn.