Trafikkselskapet Ruter har et navn som ikke svarer til noe ord i norsk. Det skal visst nemlig uttales med samme tonelag som bønder (ikke bønner), og dermed kan det ikke være flertall av ”rute” (som i rutetrafikk). Dessuten er symbolet hverken en rute eller en ruter (som i ruterknekt), men en ”firkanttast” eller ”skigard” (#). Noen ruter (router) i databetydning er det det selvfølgelig heller ikke tale om. Selskapet kunne nesten like godt hett Joker Oslo, om det da er ønskelig med assosiasjoner til kort.
Ugjennomsiktige navn som dette kan neppe sies å være i tråd med ”universell utforming”, idealet om at ingen brukere skal falle utenfor. Med en annen uttale (jf. bønner) ville riktignok ikke Ruter vært helt av veien. Det er verre med for eksempel Mesta: Da denne virksomheten var en del av Statens vegvesen, var det lett for folk flest å forstå hva de drev med. Men navnet Mesta er det umulig å forstå noe av, bortsett fra at det betyr ’nesten’ i mange dialekter og ’mistet’ i andre.
Å bruke engelske eller andre mindre kjente ord når man henvender seg til målgruppene barn og gamle, er heller ikke særlig brukervennlig. ”Validering” av billetter er et eksempel. Nå har Ruter i den universelle utformingens navn lansert en viktig kampanje som skal hindre folk i å falle utenfor, nærmere bestemt i sprekken mellom vogn og perrong. For å være ekstra tankevekkende og friske har de valgt formuleringen ”vær oppmerksom på gæppen” (etter det engelske mind the gap). Faren for at ordet skal ta oppmerksomheten bort fra selve glipa idet man setter stokken ned, er ikke ubetydelig. Hvis allmenn åtgaum (oppsikt) var et mål i seg selv, kunne vel uhøytidelige formuleringer som ”Ikke dett i sprekken” eller ”Glem ikke glipa” gjort nytten. ”Gaum på gjelet” eller ”Byks om bord” ville nok være å ta for hardt i.
Det er mulig at ordvalget i Ruter-kampanjen er litt ironisk ment. Mange ville likevel satt pris på at alminnelig grei norsk fikk æren av å avløse det stive ”medfører-fare"-språket i Trafikk-Norge, også i humoristisk sammenheng. Det er imidlertid godt at -ap er fornorsket til -æpp. For ellers ville Ruter gjort oss oppmerksom på en gap, som ifølge Bokmålsordboka betyr ”flåkjeft; skjemtegauk; tosk”.