ATOM
Atom kjem frå gresk atomos 'udeleleg, udelt'.
Forstavinga a- kjenner me att frå ord som asosial, atypisk og anorganisk (an-føre vokal.) Ho har nektande tyding.
Etterleddet -tomos har tilknyting til verbet temnein 'skjere'. Anatomi, eig. 'oppskjering', går attende til det same verbet og til preposisjonen ana 'opp'.
Andre skylde ord er dikotomi 'todeling' og lobotomi 'skjering i pannelappen'.
BØKER OG LØKER
Ordene bøker og løker har to ting, én synlig og én usynlig, som skiller dem fra hverandre.
Det synlige er b-en i det første ordet og l-en i det andre. Den usynlige forskjellen ligger i uttalen av resten av ordet.
Bøker og løker uttales med hvert sitt tonelag. Forskjellen skyldes historiske lydforhold. Norrønt hadde bøk-r (én stavelse, som gav enstavelsestonelag), og lauk-ar (to stavelser, som gav tostavelsestonelag).
HØST OG HØST
Høst betyr 'årstid mellom sommer og vinter' og 'avling', og en kan lure på om årstida har fått navn etter avlinga eller avlinga etter årstida.
Til høst hører to verb, ett til hver betydning: høste, som betyr 'samle inn avling', og høstes 'bli høst'.
Engelsk har to ord: autumn (lånt fra fransk automne) om årstida, og harvest om avlinga. De tilsvarende tyske orda er Herbst og Ernte. Harvest (avling) og Herbst (årstid) ligner hverandre, og begge er i slekt med norsk høst.
FRAMANDE FRUKTER
appelsin tyder 'kinesisk eple', frukta kjem opphavleg frå Kina
ferskenen stammar også derifrå, namnet kjem frå latin og tyder 'persisk (eple)', jamfør svensk persika
bananen har spreidd seg frå Kina og India til andre verdsdelar, namnet skriv seg frå eit vestafrikansk språk
mangoen kjem også frå Aust-Asia, namnet har me fått frå tamil-språket
ananasen kjem frå Brasil, ordet har opphav i eit indianarspråk