Teksten er dels på nynorsk, dels på bokmål.
1 Samandrag – tolv avgjerande tiltak
1 Språkpolitikk må ikkje avgrensast til kulturpolitikk. Heile forvaltninga og samfunnet elles må trekkjast inn i språkpolitikken.
2 Det må utformast ein samla språkpolitikk, behandla i Stortinget, som omfattar forholdet mellom norsk og engelsk, forholdet mellom nynorsk og bokmål, normering, minoritetsspråk og arbeidet med forståeleg språk i forvaltninga.
3 Overordna språkpolitiske mål må leggjast til grunn i all politikkutforming.
4 Språkpolitikken må baserast på tre rettar: rett til nasjonalspråk, rett til morsmål og rett til framandspråk.
5 Formålet og verkeområdet til Språkrådet må slåast fast i lov. Ei av oppgåvene til Språkrådet må bli å føra tilsyn med at dei tre rettane blir respekterte, både i anna lovgjeving og i praktisk politikk.
6 Alle elevar må utan omsyn til morsmål få systematisk trening og rettleiing i å uttrykkja seg på norsk i alle fag, munnleg og skriftleg.
7 Medvitet til lærarane og elevane om norsk som kulturfag og som eit identitetsskapande og haldningsdannande fag må styrkjast. Det same gjeld bruk av norsk som ledd i å styrkja norsk fagspråk og fagkultur.
8 Det må takast inn i lov om universiteter og høyskoler at universitetssektoren har eit viktig ansvar for at norsk fagspråk blir utvikla og brukt innanfor alle fagmiljø, i tillegg til engelsk og eventuelt andre språk. Lova må krevja at institusjonane utarbeider språkstrategiar som mellom anna spesifiserer korleis ein skal nå målet.
9 Næringslivet må trekkjast med i arbeidet til Språkrådet, for å sikra at norsk også på dette området blir brukt i alle situasjonar der bruk av eit framandspråk ikkje er nødvendig av kommunikasjonsomsyn.
10 Handlingsplanen for norsk språk og IKT frå 2001 må følgjast opp.
11 Staten må bruka marknadsmakta si aktivt der det er mogleg, for å sikra at kommersiell programvare og andre språkbaserte produkt som blir brukte i det offentlege, blir gjevne ut i både bokmåls- og nynorskversjonar.
12 Språkrådet må gjerast til eit overordna, nasjonalt samordningsorgan med sterk kompetanse i fagspråk og terminologi og brei kontaktflate mot samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Det må utviklast forpliktande samarbeidsformer for fagspråkleg kvalitetssikring mellom ulike fagdepartement, direktorat og andre offentlege instansar.
2 Innledning
1 Styrking av norsk som det samfunnsbærende nasjonalspråket i Norge gjennom en politikk som hindrer domenetap. Det innebærer
a styrking av norsk på et bredt spekter av felter i norsk samfunnsliv allment, i medier, arbeidsliv, i offentlig forvaltning osv.
b styrking av forståelsen for morsmålets og nasjonalspråkets kulturelle og sosiale betydning, gjennom morsmålsundervisningen i skolen og gjennom kulturpolitiske tiltak
c ansvar for vedlikehold, utvikling og bruk av norsk fagspråk og norsk terminologi på felter der vi importerer kunnskap og kultur fra andre språksamfunn
d ansvar for at det legges vekt på klart og forståelig språk i alle offentlige dokumenter
2 Vedlikehold og utvikling av mest mulig hensiktsmessige ortografiske prinsipper for nynorsk og bokmål samt for de av minoritetsspråkene der normeringsansvaret helt eller delvis ligger i Norge, og der dette ansvaret ikke er lagt til egne institusjoner, slik tilfellet er med samisk.
3 Sikring av rettighetene til de som har ett eller flere minoritetsspråk som morsmål, med utgangspunkt i nasjonal lovgivning og i internasjonale forpliktelser.
4 Styrking av fremmedspråkskompetansen i befolkningen og av forståelsen for at morsmålskompetanse og fremmedspråkskompetanse ikke utelukker, men styrker hverandre.
Overordnede mål
1 Norsk (nynorsk og bokmål) skal også i framtida brukes innenfor alle domener i samfunnet, også der bruk av fremmedspråk er nødvendig.
2 Nynorsk og bokmål må bli reelt likestilt på alle områder i samfunnet. Det innebærer at en må legge forholdene spesielt til rette for nynorsk som mindretallsspråk.
Forslag
1 Språkpolitikk må gjøres til noe mer enn et avgrenset, kulturpolitisk anliggende. Hele forvaltningen og samfunnet ellers må trekkes inn.
2 Det må utformes en samlet språkpolitikk, behandlet i Stortinget, som omfatter forholdet mellom norsk og engelsk, forholdet mellom nynorsk og bokmål, normering, minoritetsspråk og arbeidet med forståelig språk i forvaltningen.
3 Overordnede språkpolitiske mål må trekkes inn i all politikkutforming.
4 Språkpolitikken må baseres på tre retter: rett til nasjonalspråk, rett til morsmål og rett til fremmedspråk.
5 Språkrådets formål og virkeområde må slås fast i lovs form. En av Språkrådets oppgaver må bli å føre tilsyn med at de tre rettene respekteres, både i annen lovgivning og i praktisk politikk.
6 Arbeidet for å sikre norsk språk (nynorsk og bokmål) som fullverdig og samfunnsbærende, og derved hindre domenetap, må forankres i språkets status som nasjonalspråk. Forholdene må legges spesielt til rette for nynorsk som mindretallsspråk.
7 Kunnskapsgrunnlaget for språkpolitikken må sikres, om nødvendig gjennom bevilgninger til egne forskningsprogrammer.
8 Nordens språkråd må få en sentral rolle i kampen mot domenetap for de nordiske språkene. Styrkingen av svensk og dansk i de nye læreplanene må følges opp, og det må utvikles lett tilgjengelige, elektroniske nettordbøker som omfatter norsk, svensk og dansk.
5 Skulen – eit ankerfeste for norsk språk
1 Alle elevar må utan omsyn til morsmål få systematisk trening og rettleiing i å uttrykkja seg på norsk i alle fag, munnleg og skriftleg.
2 Lærarane og elevane sitt medvit om norsk som kulturfag, identitetsskapande og haldningsdannande fag må styrkast. Det same gjeld bruk av norsk både i læringssamanheng og som ledd i å styrkja norsk fagspråk og fagkultur.
3 Den symbolske bruken av engelsk blant ungdom reflekterer ulikskapar i prestisje mellom engelsk og norsk. Fenomenet bør synleggjerast og takast opp til diskusjon i undervisninga, slik at elevane utviklar eit reflektert forhold til fenomenet.
4 Skulen må utvikla ein kultur for bruk av ordbøker som kunnskapskjelder.
5 Biblioteka må sikrast slik at barn og unge har god tilgang til tekstar – papirtekstar og digitale tekstar – bøker, spel osv.
6 Kravet om at læremiddel i begge målformer skal gjevast ut samtidig og til same pris, må respekterast. Alle lærebøker for ungdomstrinnet og vidaregåande skule må innehalda tekstar i begge målformer. Det same gjeld dei nasjonale prøvene i lesing og skriving.
7 Språkleg tilrettelegging av digitale medium til skulebruk må ha høg prioritet og gjelda begge målformer.
8 Tilveksten av høveleg litteratur på nynorsk, både skjønnlitteratur, sakprosa og fagtekstar, i papirversjon og elektronisk versjon, må styrkjast. Ein viss prosent av midlar til Den kulturelle skulesekken og liknande tiltak må brukast til å styrkja produksjon av nynorske tekstar.
9 Kunnskap om og ferdigheiter i nynorsk må styrkjast i allmennlærarutdanninga og i lærarutdanninga på universiteta.
10 Forsking på nynorsk som hovudmål må styrkjast, til dømes nynorskopplæring for nynorskelevar, nynorskelevar som skifter til bokmål, påverknadskrefter som nynorskelevar møter, strategiar og haldningar skuleverket har når det gjeld målform.
11 Det må opprettast eit nasjonalt senter for skriveforsking. Senteret skal driva forsking på skriving i utdanningssystemet, frå førskule til universitet, og på skriving i yrkesliv, samfunnsliv og organisasjonar. Senteret skal også driva nettverksbygging. Det er naturleg at eit slikt senter samarbeider med Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa i Volda.
12 For tiltak som særskilt gjeld elevar frå språklege minoritetar, viser vi til Likeverdig utdanning i praksis!
6 Høyere utdanning og forskning – elfenbenstårn eller fyrtårn?
1 Det må tas inn som egen bestemmelse i lov om universiteter og høyskoler at sektoren har et viktig ansvar for at norsk fagspråk skal utvikles og brukes innenfor alle fagmiljøer, i tillegg til engelsk og eventuelle andre språk. Loven må kreve at institusjonene utarbeider språkstrategier som blant annet spesifiserer hvordan målet skal nås.
2 Begynnerundervisning skal skje på norsk. Engelsk innføres gradvis når den norske terminologien er etablert.
3 Støtten til utgivelse av lærebøker på norsk for høyere utdanning må videreføres og styrkes.
4 Passiv beherskelse av norsk fagterminologi er ikke tilstrekkelig. Alle studenter i norskspråklige studieforløp må pålegges å skrive minst én lengre fagtekst på norsk i løpet av studiet. På doktorgradsnivå må det innføres en regel som krever et fyldig sammendrag på norsk dersom avhandlingen er skrevet på et annet språk.
5 Institusjonene bør tilby en språkvasktjeneste for manuskripter på engelsk. I formidlingssammenheng bør en ha en tilsvarende tjeneste for norske tekster.
7 Kultur og medier
1 Unesco-konvensjonen som sikrer enhver stat rett til å beskytte det kulturelle mangfoldet på sitt eget territorium, må danne grunnlaget for språkpolitikken på kultur- og medieområdet.
2 Også i et språkpolitisk perspektiv er det viktig at pressestøtte og momsfritak videreføres, slik at ikke bare norskspråklige medier sikres, men også språklig bredde og mangfold mer generelt.
3 Når staten støtter mediene finansielt gjennom momsfritak, pressestøtte osv., må den også kunne stille språklige krav, både om bruk av norsk språk generelt og ikke minst bruk av nynorsk.
4 Et språkstyrkingsperspektiv må legges inn i norskopplæringen i journalistutdanningen, for eksempel ved at en betoner norskens rolle som nasjonalspråk og bærer av den offentligheten som pressen og etermediene inngår i, sterkere enn tilfellet er i dag.
5 Språkpriser for god norsk rettet mot journalister innenfor alle medier bør videreføres.
6 Myndighetene må se til at NRK etterlever kravet om minst 25 prosent nynorsk, om nødvendig ved bruk av sanksjoner.
7 Myndighetene må se til at konsesjonspliktige radioforetak ikke knesetter en politikk som ekskluderer norskspråklig musikk.
8 Det må stilles ressurser til disposisjon for språkrøkt og språkveiledning i mediene, for eksempel i form av ajourførte og gratis tilgjengelige elektroniske ordbøker og andre språklige ressurser, rådgivning og andre språktjenester. Språkrådet bør ha en sentral rolle i dette arbeidet.
9 Kvaliteten på tekstingen av film og TV-serier bør undersøkes.
1 Næringslivet må trekkes med i Språkrådets arbeid for å sikre at norsk også innenfor dette domenet blir brukt i alle situasjoner der bruk av et fremmedspråk ikke er nødvendig av kommunikasjonsmessige hensyn.
2 Konsulenttjenesten som er foreslått i kapittel , bør utvides slik at den også retter seg til det private næringslivet.
3 Språkrådet må arbeide aktivt for å fremme reell likestilling mellom bokmål og nynorsk også i næringslivet. Rådets kurstilbud, priser for godt språk osv. må derfor også omfatte denne sektoren.
4 I hele arbeidslivet må det sikres gjennom lovgivning at
a informasjon om produkter som selges i Norge, for eksempel bruks- og monteringsanvisninger, foreligger på norsk
b all dokumentasjon knyttet til spørsmål som gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir utgitt på norsk, og om nødvendig på andre språk om sammensetningen av staben gjør det nødvendig
c alle arbeidstakere skal ha rett til å få arbeidsavtale, sluttattest og liknende lovpålagte skriftlige dokumenter på norsk
d språklige hindre ikke svekker medbestemmelsesrett og demokrati i arbeidslivet
5 Språkrådet bør i samarbeid med Norges forskningsråd forsøke å få finansiert et forskningsprogram som kan kaste lys over forholdet mellom språkvalg og produktivitet, jamfør forslaget i kapittel om å styrke forskningen på norsk språk.
1 Handlingsplanen for norsk språk og IKT fra 2001 må legges til grunn for politikken på området informasjonsteknologi.
2 Staten må bruke sin markedsmakt aktivt der dette er mulig, for å sikre at kommersiell programvare og andre produkter som brukes i det offentlige, utgis i både bokmåls- og nynorskversjoner.
3 Staten bør innføre støttetiltak som sikrer norsk språk i de programmene og produktene som utvikles, særlig innenfor den dugnadsbaserte bevegelsen som arbeider for åpne kildekoder. I applikasjoner som utvikles for bruk innenfor det offentlige, må en stille språklige krav i tillegg til de vanlige kravene om best mulig teknisk funksjonalitet.
4 En norsk språkbank må realiseres så snart som mulig. Dette må skje i et nært samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Moderniseringsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. En norsk språkbank er i dag nødvendig for å sikre
a at norske forsknings- og utviklingsmiljøer får rammebetingelser og ressurser som gir dem muligheter til å holde seg på høyde med de tilsvarende språkteknologiske miljøene ellers i Europa
b at Norge kan delta i det europeiske forskningssamarbeidet, som forutsetter at det finnes nasjonale språkressurser
c at språkteknologiske produkter utviklet utenfor Norge kommer i norske versjoner som har minst like høy kvalitet som originalversjonene
1 Stortinget må vedta ein samla politikk for forholdet norsk/engelsk, bokmål/nynorsk, for arbeidet med forståeleg språk i forvaltninga og for minoritetsspråka. Politikken må òg fastsetja når det skal stillast språkkrav ved tildeling av konsesjonar, bruk av støtteordningar o.l.
2 Det må vedtakast klåre reglar for korleis språkpolitikken skal gjennomførast og kontrollerast i offentleg styringsverk. Viktige verktøy kan vera haldningskampanjar, rådgjevingsteneste, malar for språkbruksplanar og anna systematisk organisasjonsarbeid.
3 På visse område må det setjast opp klåre språkkrav om norsk i høve til engelsk. Vi nemner her nokre slike:
a Alle lover med forskrifter skal liggja føre på norsk.
b EØS-sekretariatet i Utanriksdepartementet må sikrast kapasitet til at direktiv, forordningar, avgjerder og vedtak kan omsetjast i tide.
c Standard Norge må setjast i stand til å gje ut norske versjonar av standardar når omsynet til offentleg informasjonsplikt og allmenne demokratiomsyn tilseier det, jamfør forslaga etter kapittel 11.
d Regelverket for offentlege innkjøp bør ha krav til bruk av norsk i bestemte samanhengar.
e Det må leggjast ekstra vekt på korleis språkpolitikken blir praktisert på særleg utsette domene, som økonomi, IT og andre teknologiske tema, og i oljesektoren.
2 For norsk, med vekt på jamstelling mellom nynorsk og bokmål, går vi elles inn for
a Det må opprettast ei profesjonell kurs- og rådgjevingsteneste for norsk språk i det offentlege. Nynorskkurs må vera eit prioritert område.
b Mållova må utvidast slik at ho blir tilpassa dei nye selskapsformene som staten, fylka og kommunane i dag tek i bruk.
c Staten må styrkja oppfølgingssystemet for mållova og reglane for handtering av brot på lova.
d Ein må leggja til rette for både nynorsk og bokmål i anbod og kontraktar som gjeld heile landet. Det må til dømes gjelda innkjøp av administrativ programvare brukt i det offentlege.
3 Klarspråk
a Det må opprettast ei konsulentteneste og drivast kursverksemd etter mønster av den svenske klarspråksgruppa. Ei slik teneste vil kunna koplast saman med reine språkkurs.
b Ein må drive med motivering og lage informasjonsopplegg om følgjene av tilslørande og krunglete språk i det offentlege.
11 Presist fagspråk – eit avgjerande vilkår
1 Språkrådet må gjerast til eit overordna, nasjonalt samordningsorgan med sterk kompetanse i fagspråk og terminologi og brei kontaktflate mot samfunnet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Det må utviklast forpliktande samarbeidsformer for fagspråkleg kvalitetssikring mellom ulike fagdepartement, direktorat og andre offentlege instansar.
2 Standard Norge må framleis ha ansvaret for standardisering på norsk språk. Det bør opprettast ei eiga fagavdeling som samarbeider nært med Språkrådet. Øyremerkt støtte til utvikling av standardar på norsk, medrekna termarbeid, må aukast til eit nivå som sikrar at ein rimeleg del av dei standardane som blir gjorde gjeldande i Noreg, ligg føre på norsk.
3 Brukarmiljøa i næringslivet og det offentlege må trekkjast inn som aktive samarbeidspartnarar i arbeidet for å sikra parallellspråklegheit innanfor alle domene der engelsk er i bruk.
4 Det bør opprettast eit senter ved eit av dei norske universiteta som får ansvaret for å forvalta, tilgjengeleggjera og byggja elektroniske og allment tilgjengelege fleirspråklege terminologiske databasar etter gjengs, internasjonal metode, med faguttrykk frå fleire språk tilordna på systematisk, kvalitetssikra og likeverdig vis.
5 I alt offentleg finansiert terminologi- og fagspråkarbeid må det vera eit ufråvikeleg krav at nynorsk og bokmål har likeverdig status. All terminologi må utviklast på nynorsk og bokmål samstundes.
6 Noreg må slutta seg til Brussel-erklæringa og setja i verk dei tiltaka som er nødvendige for at krava i erklæringa skal bli oppfylte.
7 Eit forskingsprogram med vekt på terminologisk innhald og terminologisk språkteknologi på norsk er eit døme på korleis framlegget om eigne forskingsprogram om norsk språk og språkutvikling i kapittel 4 kan konkretiserast.