Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]

Bjørnstjerne Bjørnson: Ei faarleg Friing. 1860

Bjørnstjerne Bjørnson: «Ei faarleg Friing». I Smaastykker af Bjørnstjerne Bjørnson. Bergen 1860, s. 65–72

Teksten i jpg-format. Kvart dokument er ca. 100 kB.

Originalformatet er 11,3 x 18 cm.

Dokumenta vert opna i eit nytt vindauge. For å få biletfilene i full storleik må ein i somme nettlesarar plassere muspeikaren på høgre hjørnet nedst på biletet og klikke på det ikonet som då kjem til synes.

Skiljeark 67 68 69
70 71 72

 

 

Om denne utgåva


Då Bjørnson var leiar for Det Norske Theater i Bergen 1857–59, hadde han  kontakt med Bergens-målmennene. Også før han kom til Bergen, hadde han vore interessert i landsmålet og hadde lese mellom anna folkeviser.

I Bergen freista han lære det nye skriftspråket, men det gjekk trått. Det vert fortalt at han ein gong i Prahlgården i Sandviken sukka tungt: «Gud vet om jeg skal leve den dagen, da jeg kan skrive landsmål».

På landsmål skreiv Bjørnson visa «Vesle Nils Finn» i «Halte-Hulda», og språket i Arne er òg merkt av arbeidet med landsmålet. Marius Nygaard omsette «Trond» i 1859, og Georg Grieg arbeidde med ei omsetjing av «Synnøve Solbakken». Bjørnson let òg omsetje «Et farlig frieri», som vart prenta både på dansk-norsk og landsmål i «Smaastykker» i 1860. Ein tidlegare versjon var prenta under tittelen «Frá stöðlin» i Chr. Tønsbergs «Norske Folkelivsbilleder» nr. 8, 1858. Den versjonen kan lesast hos Digitalarkivet i Bergen.

I 1860 kom òg forteljinga «Faderen» på landsmål i tidsskriftet «Folkevennen» – «Oversat af en Dame». Omsetjaren var truleg Aasta Hansteen.

I 1868 vart «Ei faarleg Friing» prenta i «Lauvduskar», ei samling tekstar redigerte anonymt av Hans Ross.

Utviklet av Gazette