Tåkeprat

(22.12.2011) Dagens tåkedott kommer fra en offentlig utredning. I sammendraget finner vi denne formuleringen.

(3.11.2011) Denne gangen har vi fått tilsendt en forskriftstittel. Innsenderen skriver: «Jeg håper Språkrådet kan ta initiativ overfor departementet og sørge for at de utarbeider en forskrift om endring av navn på forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin som følge av at forskriftens navn er for langt og har ordet forskrift tre ganger i seg.»

(14.7.2011) Tåkedotten denne gongen kjem frå teksten til ei innleveringsoppgåve som ein innsendar fekk i kurset Kommunikativ planlegging og stedsutvikling ved eit universitet.

(15.4.2011) Denne tåkedotten kommer fra rettssalen via dagspressen. Hovedspørsmålet må være hvor det er blitt av tiltalte. Uansett hvor han er, vil omtalen neppe komme ham til gode.

(24.2.2011) Denne gangen kommer tåkedotten fra en fagplan. Hva er viktigst i dette studiet, mon tro? Les og lær – eller les om igjen. 

(22.12.2010) Årets siste tåkedott kommer fra et departement. Vi tør ikke prøve oss på å pakke ut denne julegaven. Den får stå og skinne for seg selv og oss som er til stede.

(3.12.2010) Vi held fram med gode lokaliseringsdøme frå direktoratsverda. I dette dømet er det mange som skal ut. Stikkorda er løysing, utfordring og lokalisering. Skal tru om det er mogleg å lokalisere ei god løysing utan utfordringar?

 

(3.11.2010) Dagens tåkedott kommer fra et stort og viktig direktorat som passer på mange ting. Direktoratet har både voksesmerter, lokaliseringsproblemer og substantivsyke. Det er bare «i forhold til» som mangler.

(14.9.2010) Ei ny jordskiftelov er i gjerde. Denne tåkedotten er send inn av ein ovandotten lesar som lurer på om han eller lova er på jordet.

(25.8.10) Denne gangen kommer tåkedotten fra påtalemyndigheten, som muligens prøver å gi svar på spørsmålet om hva inndragning er for noe.

(28.7.10) Dagens tåkedott siger ut av et brev fra et direktorat og er litt av en pusteøvelse.

(5.7.10) Denne gangen kommer tåkedotten fra helsesektoren. 

(25.6.10) Denne sommeraktuelle tåkedotten kommer fra en skribent som har god innsikt i hva som er lovlig eller ulovlig. Spørsmålet er bare om skribenten er villig til å formidle litt av denne innsikten til andre.

(16.6.10) Dagens tåkedott kommer fra en av våre statsråder, og den er tett. Ta på hodelykt. Her kommer den.

(28.5.2010) Denne gangen kommer tåkedotten fra et direktorat. Hold dere fast i de få verbene som er der.

(26.3.10) Denne gangen er tåkedotten produsert av Forsvaret, som skriver noe om noens bruk av et inventarbygg. Denne noen er ikke navngitt, og det noen skal gjøre, er godt innpakket:

(11.2.10) Denne ukas tåkedott kommer fra NSB. Hold dere fast i svingene, for her går det unna. I et rundskriv om automatisk fornyelse av reisekort opplyser NSB blant annet om dette: «Kunder med automatisk fornyelse av sin periodebillett, vil ved første validering innenfor de syv siste dagene av billettens gyldighet, få lastet opp en ny og ubrukt periodebillett ...

(16.12.2009) Her er nok en tåkedott fra en stillingsannonse. Det later til at denne teksttypen er særlig problematisk. Annonsen er publisert av en fylkeskommune som er i gang med en forvaltningsreform.

(26.11.2009) Denne gang kommer tåkedotten fra kommunal sektor. Saken gjelder målrettede tjenester.

(13.11.2009) En av redaksjonens kontaktpersoner har fått et brev fra skatteetaten. Han har sendt brevet videre til oss, og han skriver: «Hjeeeeelp – for en gangs skyld skjønner jeg (nesten) ingen ting!»

Her er et lite utdrag av skatteetatens brev:

«Jeg viser til Deres henvendelse av 26/10-09 med spørsmål om merverdiavgift på utleie av kontorlokaler. Salg og uteie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5a. Visse former for omsetning som gjelder fast eiendom er likevel merverdiavgiftspliktig.  Det vises til bestemmelsens andre ledd.  Det er på visse vilkår adgang til å registrere seg frivillig for unntatt utleie av bygg og anlegg.  Blant annet er det et krav at leietaker skal bruke de leide arealene i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Det vilkåret ser ikke ut til å være oppfylt her. Det går ikke frem av henvendelsen hit hva slags tjenester som er omsatt, utover at tjenestene er kalt husleie.  Det er derfor ikke mulig å svare på om faktureringen med merverdiavgift gjelder tjenester som ikke er unntatt fra avgiftsplikt.  Merverdiavgiftsloven § 11 synes ikke å være anvendelig i dette tilfellet. Peder Ås»

(26.10.2009) Denne tåkedotten kommer fra et stort universitet.

«Delprosjektets sentrale aktivitet. Delprosjektene starter ut med bakgrunn i en beskjært variant av sine prekvalifiseringsskisser. I disse står ikke synergieffekter på nasjonalt nivå sentralt. Aktiviteten skal utrede og bevirke en arbeidsdeling mellom miljøene hva angår utvikling og utprøving av programsystemer, gjennomført undervisning og dokumenterte erfaringer, slik at tilsiktede synergieffekter gradvis oppnås. Aktiviteten skal velge ut fokusområder for tverrfaglig og -institusjonelt samarbeid og kordinert innsats, og beskrive forventede resultater. Derfor metaforen "fletting"; noe som i utgangspunktet ikke henger sammen knyttes sammen i en prosess.»

(7.10.2009) Her er nok en tåkedott fra ordensmakten:

«En gjennomgang av åstedsavtrykk som er identifisert, viser at et ikke ubetydelig antall kontrollavtrykk er involvert i disse identifikasjonene til fordel for samme finger fra person som er rullet.»

(30.9.2009) I dag kjem tåkedotten frå ein lovtekst.

«Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født.»

(3.9.2009) Denne tåkedotten er det politiet som har blåst opp:

«Oppklaringsprosenten angir det prosentvise forholdet mellom antall saker som er avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av antall saker som teller som oppklart eller ikke oppklart.»

(31.7.2009) Denne tåkedotten har seget inn fra et departement:

«Det er fortsatt potensial for bedre effekt og økt treffsikkerhet av den samlede offentlige marine verdiskapingsinnsatsen i Norge.»

 

(28.7.2009) En ansatt i en fylkeskommune har sendt oss denne tåkedotten. Han skriver:

«Like over nyttår i år sendte en fylkeskommune ut et skriv om en forestående organisasjons- og arbeidsmiljøundersøkelse. Hensikten var blant annet å forklare hva undersøkelsen skulle bli brukt til. Skrivet ble sendt alle ansatte i fylkeskommunen. Dels kunne vel innholdet i skrivet forstås, men følgende passus hadde jeg store problemer med:

«Oppfølgingsarbeidet skjer gjennom system for kvalitetsutvikling og de verktøy som tilhører og håndteres i tråd med årshjul. Oppfølgingsarbeidet (forbedringstiltak/kvalitetsdokument) iverksettes som resultat av virksomhetens korrigeringsplan ut fra en samlet analyse av virksomhetens utfordringer.»

 

(17.7.2009) Her er enda en tåkedott fra kulturlivet i hovedstaden, og det er neppe et byggverk det er snakk om.

«Formgivingen har et risikoelement i seg gjennom stor fallhøyde i forhold til vellykkethet i det endelige resultat.»

(13.7.2009) Konflikter er alltid et aktuelt tema. Ikke minst ledere må stadig ta stilling til dem. Vi bringer i dag et sitat fra en besvarelse av en gruppeoppgave på et ledelseskurs i staten:

«For å synliggjøre langs hvilke akser konflikter kan oppstå og hvordan makt kan være fordelt i en organisasjon kan det være hensiktsmessig å anvende interessentmodellen for bedre å synliggjøre uformelle og formelle relasjoner som kan ha motstridende eller sammenfallende interesser både med hovedorganisasjonen (bedriften) og internt mellom interesseorganisasjonene.»

(10.6.2009) Denne tåkedotten kommer fra hovedstadens kulturliv.

«Gårdsanleggenes eksistens skaper en viktig historieskapende og stedsfortellende identitetsfaktor som holdepunkt for lokalmiljøet og byens øvrige befolkning.»

(28.4.2009) En innsender har reagert på et svar han har fått fra sin pensjonskasse (vi har fjernet navnet). Han spurte nemlig pensjonskassen hvordan etteroppgjøret fra 2008 blir beregnet, og fikk dette svaret:

«Dersom du fra fylte 65 år går over fra en folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon i samme kalenderår, vil du ved AFP-oppgjøret få inntekten i hele kalenderåret vurdert opp mot toleransegrensen. Inntekten fordeles over 12 måneder. Pensjonen blir så redusert for utbetalingsmånedene frem til den dag pensjonen ble omregnet.»

 

(27.3.09) En statsansatt leser har sendt oss denne tåkedotten. Han fant den i et dokument på sin egen arbeidsplass.

«Vi må balansere behovet for enkel, sporbar og lett tilgjengelig dokumentasjon, med utfordringer i forhold til etterlevelse og praktisk bruk av prosesser og rutiner.»

 

Innsenderen spør:
Hvordan tolker dere denne setningen? Forstår dere hva som balanseres og hva som ses i forhold til hva?

Vi svarer:
Her er det ikke godt å si hva som balanseres og ses i forhold til hva. Kanskje skribenten mener at de ansatte i denne etaten har behov for mye informasjon og at det er lett for dem å skaffe seg det, men at de av og til innhenter mer enn det de strengt tatt har anledning til. Med andre ord: De etterlever ikke rutiner og regler, og dette er et problem (skribenten bruker ordet «utfordring»).

Budskapet her er usedvanlig godt pakket inn, og skribenten har brukt for mange ord. «Etterlevelse og praktisk bruk av prosesser og rutiner» handler vel om at man skal holde seg til regelverket. Er det en «utfordring» (les: et problem?) å etterleve og bruke praktiske rutiner? (Hvordan bruker og etterlever man en prosess, forresten?) Er det en motsetning mellom behov for dokumentasjon og etterlevelse av rutiner? Hvis det er dette skribenten mener, må det vel rett og slett bety at noen av folka i denne etaten ikke holder seg til regelverket? I så fall kan vi prøve å omformulere budskapet slik:

«Selv om vi har behov for lett tilgjengelig informasjon, må vi holde oss til regelverket.»

Men kanskje skribenten mener noe helt annet? Uansett er det klinkende klart at denne etaten har en «utfordring i forhold til» praktisk språkbruk.

«Tilsynets granskning avdekker at den uautoriserte utleveringen kunne skje som følge av mangler med hensyn til opplæring, produksjon, operative kontrollmekanismer og operativ avvikshåndtering. Tilsynet vil spesielt trekke fram mangelfulle operative kontrollmekanismer som avgjørende for at feilen ikke ble fanget (opp). Tilsynet påviser et potensielt konsekvensaspekt og således en restrisiko. Samtidig viser tilsynet til at direktoratets raske håndtering av situasjonen, når den først ble kjent, reduserer sannsynligheten for fremtidige konsekvenser. Tilsynet fremhever videre at direktoratet må iverksette en økt kvalitetssikring, herunder stadfeste kontrollmekanismer rundt produksjon og utlevering av større mengder personopplysninger.»

Redaksjonens kommentar: Vår granskning avdekker åpenbare mangler i tilsynets operative kontrollmekanismer med hensyn til kvalitetssikring av språket, trolig som følge av uautorisert utlevering av interne uttrykksmåter. Et potensielt konsekvensaspekt er mottakers manglende forståelse av informasjonen.

Vi tilrår at tilsynet omgående iverksetter en økt kvalitetssikring med hensyn til språket i dokumenter, herunder kontrollmekanismer rundt setningsbygning, begrensning av ordmengde og bruk av visse substantiver.

For å eliminere restrisikoen bør tilsynet omgående vurdere anskaffelse av en tåkelur.

«Mørketallene er store, men hvor store tallene er kan man ikke svare fornuftig på uten å ta med i betraktning at det er relativt uklart og omstridt hva det er man skal måle.»

Redaksjonens kommentar: I mørket kan det som kjent være vanskelig å orientere seg, spesielt når også tallene er mørke. Det hjelper nok at de er store.

«Det følger av forarbeidene at bruk av radiomottakere generelt ikke lenger krever tillatelse etter teleloven for at dette ikke er til hinder for at annet regelverk på grunnlag av hensyn disse skal ivareta fastsetter krav om tillatelse til bruk eller forbud mot bruk på sitt område.»

 
Redaksjonens kommentar: Han som har sendt inn dette eksempelet, hevder at han forstår meningen, men at språket er uklart. Vi for vår del skjønner ingenting! I tåke er alle katter usynlige ...